Selvfølelsen er ofte lav når man er deprimert. Jo lenger depresjonen varer, jo sterkere blir følelsen av hvor utilstrekkelig man er og hvor lite man holder mål. Men prøv å se situasjonen din utenfra: Om det ikke var deg det handlet om, men en god venninne; hvordan ville du ha møtt henne om hun var deprimert? Når det gjelder andre ser man situasjonen klarere enn man gjør med seg selv. Om det var en venninne, ville du da ha fortalt henne om hvor utilstrekkelig og håpløs hun var, og behandlet henne på samme vis som du behandler deg selv?
Når det gjelder et menneske du er glad i, ville du umiddelbart ha vist omsorg for den andre. Tenk hvor fint det ville vært om du hadde vært like forståelsesfull overfor deg selv. Det du mest av alt trenger er jo omsorg og varme. Om du ser livet ditt fra et høyere plan, vil du se at verdien din ikke har noe med ytre vellykkethet å gjøre. Det du opplever nå ved å gå gjennom en depresjon, vil bringe deg videre og langt forbi vennene dine hva utvikling og innsikt angår. Så prøv å se på depresjonen din som en mulighet for vekst. Og vis deg selv godhet og varme.
Ikke alle er så heldige å ha familie og venner som støtter og hjelper en når man har det vanskelig. Det vil derfor bety mye om du greier å være snill og forståelsesfull mot deg selv. Forsøk om du kan gi deg selv den gaven.
