Min opplevelse

Tankene følger en hjemme som ute:

Selv hadde jeg en periode i tenårene hvor spørsmålet meldte seg hver morgen på vei til skolen: Låste jeg ytterdøren da jeg gikk? Som sistemann ut av huset om morgenen, hadde jeg ansvaret for å låse døren før jeg gikk. I full fart, for ikke å miste trikken, løp jeg tilbake og kjente på døren som var låst. Men hva med kokeplatene, var de slått av? Raskt låste jeg opp døren og løp inn på kjøkkenet for på ny å oppleve at alt var som det skulle. Deretter gikk jeg ut og låste døren og sprang mot trikken igjen. Jeg var ikke kommet langt før tanken var der igjen: Låste jeg virkelig døren? På ny måtte jeg løpe tilbake og se etter. Samvittigheten var streng: Om døren var ulåst ville vi ikke få noe igjen på forsikringen om noen gikk inn og forsynte seg. Og det hele ville være min skyld. Tanken var ikke til å bære. Hvor knapp tiden var til trikken skulle gå, var det ikke annet å gjøre enn å ta veien tilbake og sjekke døren og kokeplatene på ny. Rundene kunne bli mange i løpet av morgenen, før jeg til slutt greide å løsrive meg og springe til trikkeholdeplassen.

Mange har dette i sterkere eller svakere grad. Om du en gang i mellom kontrollerer døren eller kokeplatene, behøver du ikke å tenke på det. Men om handlingene er så sterke at de hemmer deg og begrenser livet ditt, finnes det en underliggende årsak som det vil være godt for deg å finne.
 
Skriv ut
Legg til i favoritter
Tips en venn
 
            Butterfly Season | Livet | Sinnet | Ernæring | Barn | Dyr | Naturen
SØK Butterfly Season