Ta farvel

En dag da jeg tittet ut av vinduet noen uker senere, greide ikke Katja å hoppe fra terrassen min og opp på en avsats, hun som tidligere hadde tatt spranget så lett og fint. Heldigvis greide hun det på det andre forsøket. Da jeg en uke senere treffer Linda og spør hvordan Katja har det, forteller hun at hun er død. Katja hadde fått en nyresykdom. Linda hadde gjort alt det beste og kjøpt inn saltfri og næringsrik mat til henne, men Katja hadde bare blitt tynnere og tynnere. Linda var sammen med henne hos veterinæren da hun fikk sprøyten og sovnet inn. En nydelig vårdag noen dager senere, begravde hun henne ute i naturen, omgitt av grønne vekster og fuglesang.
Linda og jeg stod lenge og snakket sammen med blanke øyne, vi var begge så glade i Katja. Hun var så nydelig og hadde så vakker sjel. Linda føler fortsatt at Katja er hos henne, noe jeg vet hun er. 

Hvor trist det er å miste et dyr man er glad i, fylles man også med glede og lys. Og takknemlighet over alt det fine dyret gav en. Siden Katja var sky og engstelig, lå hun bare på fanget til Linda to ganger i årene de bodde sammen, selv fikk jeg heller ikke klappe henne. Allikevel ble vi begge inderlig glad i henne. Med barn og dyr kan man møtes på sjelsplan og fylles av omsorg og kjærlighet uavhengig av avstand og tid.
 
Skriv ut
Legg til i favoritter
Tips en venn
 
            Butterfly Season | Livet | Sinnet | Ernæring | Barn | Dyr | Naturen
SØK Butterfly Season