Følelsene våre er mange med stor variasjon. Spekteret inneholder alt fra glede til sinne. Det beste er å ta imot følelsene når de kommer og kjenne på dem. Når noe godt skjer i livet vårt, er dette lett. Da kan vi formelig sveve i flere dager på gleden som fyller oss.
Når vi føler uro, sorg eller sinne derimot, er det ikke alltid like lett å kjenne på følelsene. Ofte forsøker vi da å skyve dem vekk, i håp om at de vil bli borte. Men de gjør ikke det. Om vi avviser en følelse vil den bli værende i oss og forsterkes, jo mer vi fortrenger den. Så det beste du kan gjøre når en "uønsket" følelse dukker opp, er å ta den imot. Om du i tillegg forsøker å finne årsaken til følelsen, hva som skapte den, vil du også kunne bli bedre kjent med deg selv. Det hele kan gjøres fort. Ta et øyeblikk og spør deg selv: Hvorfor ble jeg sint nå? Hvorfor er jeg så irritabel? Eller: Hvorfor er jeg så urolig og rastløs nå?
Når man er sint kan årsaken ha flere grunner, alt fra at man har blitt sviktet til at noe går en imot. Når man er irritabel er det ofte fordi man er sliten og trenger en hvil. Uroen vil også ha en underliggende årsak som du kan finne og gjøre noe med, mens det ved sorg er noe trist som har hendt.
Vi kan oppleve mange følelser i løpet av en dag. Selv om en følelse kan virke sterk i nuet, vil den i de fleste tilfeller snart gå over og gleden overta. Så bare la følelsene komme og gå. Hvor gjerne de fleste av oss skulle være fylt av glede - dagen lang - er spekteret av følelser en del av det å være i en menneskekropp. Samt en mulighet til å bli bedre kjent med oss selv og omgivelsene våre. For når vi blir kjent med våre egne reaksjoner, vil vi også lettere forstå hvorfor andre reagerer som de gjør.
