Jeg trekkes mot alt som engang var vårt;
mot fjellet, mot skogen og sjøen
Og føler din nærhet i stillhetens ro
Navnet ditt vil alltid røre ved en lengsel
Regnbuens farger er mange,
men gleden den største
Gleden over tiden og stundene med deg
Du ga så mye, var deg selv så fullt og helt,
og levde så herlig i nuet;
i gleden, i tilliten og fryden
Blomstene, hele engen med balderblom,
blåklokker og prestekrager gir jeg deg!
