Februar
Så er februar her med vakre snøkrystaller og nydelig frostrim på trærne. Vinteren er fortsatt hvit og fin med muligheter til uteaktiviteter og skiturer.
En nabojente var nylig i bursdag til en venninne og fortalte etterpå at de hadde tilbragt fødselsdagen i akebakken. Så lett og morsomt kan det gjøres :-)
Barna fikk mye frisk luft og en hyggelig opplevelse sammen.
Litt blomster er også koselig å ha rundt seg i februar. Tulipanene som kom på nyåret er fine og finnes i et vell av herlige farger. Ta gjerne og kjøp en bukett med deg hjem. Primulaen er også søte og i mange farger.
Under følger linker til Butterfly´s mest leste sider i januar.
Plantekost
Denne måneden vil jeg gjerne skrive litt om den flotte grønne menyen :-)
Et sunt kosthold er ensbetydende med et høyt inntak av grønnsaker.
Det finnes mange fine måter å servere dem på. Grønnsakene kan serveres som:
Råkost - finrevet eller som barnas favoritt; oppdelt i biter, staver og buketter.
Salater - ren grønnsakssalat eller med bønner og kikerter.
Kokte - poteter, gulrøtter, brokkoli, sukkererter, rosenkål ...
- grønnsakslapskaus
- potetstappe
Stuinger - med hvit saus som gulrotstuing, kålrabi- og kålstuing.
Dampet - tilberedelsesformen som bevarer næringsstoffene best.
Woket - med gulrot, rød og gul paprika, brokkoli, sjampinjong ...
Sunt og godt med mye vitaminer, mineraler og fiber.
Dyrevennlig mat
Som vegetarianer med omsorg for dyrene, betyr kosten mye for meg; at ingen dyr har lidd og hatt det vondt som følge av det jeg spiser. Maten jeg spiser er god, for dyrevennlig mat er plantekost som frukt og grønnsaker, belgvekster, nøtter, kornprodukter og ris- og soyamelk.
Produktene som møter oss i matbutikken, som Tine´s meieriprodukter, har alle bilder av glade kuer og idyllisk bonderomantisk tekst. Fremstillingen er ikke sann. Melken kommer fra dyr som har det vondt, de fleste svært vondt.
Litt om dyrenes liv
Noe av det mest hjerteskjærende som skjer innen husdyrholdet er kalvene som tas fra mødrene når de kommer til verden. En mor og et nyfødt barn er en enhet. Hele kroppen til kua er innstilt på å beskytte og ta vare på den lille når den kommer til verden, på sammen vis som kalven er avhengig av omsorgen og nærheten hennes. Og så har vi et landbruk hvor bøndene ufølsomt og kaldt, skiller dem og setter kalven alene eller sammen med andre kalver i en binge, uten mulighet til å treffe moren. Kun med tanke på egen fortjeneste; for å selge melken som var ment til kalven. Adskillelsen er smertefull for dem begge. Kalven er fra naturens side skapt til å die moren flere ganger om dagen. Ved å bli fratatt moren, suger den på innredninger og andre kalver, i håp om å få dekket behovet sitt, noe den ikke har mulighet til å greie. Da en gruppe kalver ble slaktet og undersøkt for noen år siden, viste det seg at alle hadde sår på tarmen sin. Smerten de utsettes for ved å skilles fra moren er ubeskrivelig - og helt ufattelig med tanke på at landbruket godkjenner det.
Ved å kjøpe melk støtter man bøndene og samtykker i at dette skjer.
Noen har omtanke og kjøper økologisk melk i tro om at dyrene har det godt. Men økologisk melk innebærer kun at kalven skal være sammen med moren de tre første dagene etter fødselen. Etter det kan bøndene skille dem som de selv vil.
Så kort tid som regelverket sier de skal være sammen, er det ikke riktig å kalle melken økologisk. Allikevel gjøres det.
Egg
De fleste hønene i Norge står i bur med ødelagte klør og sinn. Hele 70% står innestengt med føttene på netting, uten plass til å kunne bevege seg, ofte tre og tre i et lite bur.
Alle egg som ikke er merket "frittgående" eller "økologiske" er fra høner i bur.
Egg som er merket "frittgående" kommer fra høner som går løse, flere tusen sammen, inne i en stor hall. Gjerne 7-8000 stykker.
"Økologiske" egg kommer fra høner som i tillegg har et avgrenset uteareal de kan bruke. Økologiske egg er med tanke på dyrene, derfor det beste å kjøpe om man skal ha egg.
Ingen høner har det godt i dagens landbruk slik de stues sammen og behandles. I dag er de avlet frem til å legge ett egg hver dag, langt mer enn de fra naturens side er skapt til. Plassen der høna legger egg er laget slik at egget automatisk triller fra henne idet egget er lagt, slik at høna heller ikke får ruge på eggene. Kyllingene kommer alle til verden i en rugemaskin.
Kjøtt
Alt kjøtt kommer fra slakteriene, fra dyr som har blitt fratatt livet.
Dyrene har det ikke godt i dagens landbruk. Det beste vi kan gjøre for dem i året som kommer er å spise mer plantekost; vise omtanke for dem ved ikke å kjøpe kjøtt, melk og egg. Husdyrene som kalvene og lammene, hønene og kyllingene, er like verdifulle og har like stor rett på livet som våre egne familiedyr. Helsemessig vil det også gjøre deg godt. Studier viser at vegetarianere holder seg både friskere og slankere enn de som spiser kjøtt.
Kumelken kan lett byttes ut med plantemelk som ris -soya -havre - og mandelmelk. Og eggene byttes ut med eggalternativer som du får kjøpt i helsekostbutikken. Mens kjøttet kan erstattes med proteinrike bønner og linser, kikerter og soyaprodukter som tofu mm.
Andre kilder til kalsium når du utelater melk, kan du lese om her Veganere
Så forsøk å tenke litt på dyrene når du neste gang går i butikken for å handle, hvor kjøttet, melken og eggene kommer fra - i likhet med geitosten. Geitene har det heller ikke godt. De fleste geitebukk-killingene slaktes umiddelbart etter at de blir født, fordi det ifølge bøndene "ikke er bruk for dem". Når man kjenner til virkeligheten, smaker heller ikke geitosten lenger så godt...
Men det finnes så mye annet godt å spise - i den dyrevennlige menyen. I menyen under kan du lese om mat du kan spise til frokost, lunsj, middag og kvelds, foruten søtsaker og drikke. Flere oppskrifter vil komme etter hvert, så følg med!
De nye kostrådene anbefaler også et høyere inntak av frukt og grønt, hele 500g frukt og grønnsaker per dag, halvparten av hvert, ( 5 porsjoner á 100g ) - i tillegg til belgvekster som bønner og linser, og nøtter. Så prøv å spise litt mer plantekost
i det nye året. Det vil gjøre deg godt.
