Hvorfor spiser man så mye?
Fordi man savner nærhet og varme.
Spisingen handler ikke om mat, men om følelser; savn og lengsler som man går med. Maten man spiser blir et forsøk på å døyve savnet som man har. Samtidig som det å spise også blir en måte å være god mot seg selv på, en form for trøst i alt det vonde.
Men trøsten er mager. Det er lett å føle skam når man "fråtser" i maten slik en jo gjør. Men om du spiser for mye, så skal du ikke skjemmes ved det. Du har det vondt og gjør det beste i situasjonen du er i. Dine "vellykkede" venner ville heller ikke kunnet handle på annet vis om de selv hadde opplevd det samme. Og husk, du er ikke den første som har tømt matskapet, det er det flere av oss som har gjort. Selv terapeuter vil kunne kjenne seg igjen her. Når man er litt nedstemt, er det godt å ha noe å spise på.
