Barn har alle et rikt følelsesliv og kan oppleve både glede, tristhet og sinne i løpet av en dag. Det er viktig at de får vise de ulike følelsene sine, at barna ved siden av å være glade også får være sinte og trampe i gulvet og si nei til ting de er uenig i. På samme vis som at de får gråte og være lei seg når de er triste.
Noen foreldre vil bare ha glade og blide barn og avviser barna sine når de er sinte. Det er det ikke riktig å gjøre. Når barna kun får være blide og må stenge av for de andre følelsene sine, får de ikke mulighet til å bli kjent med seg selv og bygge opp selvfølelsen sin. Det gjør at de allerede som barn mister mye av gleden og energien sin. Det mest alvorlige ved å nekte barn å vise følelsene sine, er at de som tenåringer kan gå inn i en depresjon eller en dag med ett eksplodere som følge av alt det innestengte sinnet de går med. I begge tilfellene vil de unge trenge faglig hjelp for å komme videre.
Om et barn skal bli harmonisk, må det ha kontakt med alle følelsene sine og bli møtt med respekt, også når det er sint og lei seg. Oppgitte blikk og sukk fra de voksne er ikke å vise barnet respekt, heller ikke nedsettende ord eller en avvisende rygg. Vi er alle skapt med et vell av følelser. Følelsene gjør oss til trygge og harmoniske mennesker, med forståelse for andres følelsesliv, om vi som barn er så heldige å ha foreldre som lytter til oss og ser verdien i hele følelsesspekteret vårt.
