Forholdet mellom barn og dyr kan være veldig nært og fint. Sammen med dyrene kan barna formidle omsorgen sin og bli møtt med kjærlighet. For mange barn er hunden den de føler mest nærhet til. Når dyret en dag blir sykt eller gammelt, er det hjerte -skjærende for barnet å miste det.
Det beste dere som foreldre kan gjøre i denne situasjonen, er å snakke med barnet og være åpne om det som skjer. Fortelle at hunden har det vondt og at den vil bli fri fra smertene sine når den får sprøyten sin hos veterinæren. Det vil også hjelpe barnet om dere forteller at hunden vil komme til et lyst og fint sted, som en vakker dyrehimmel, hvor den vil møte andre snille og koselige dyr. Om dere selv ikke tror på det, kan dere isteden spørre barnet om det opplever at hunden har kommet til en dyrehimmel. Barn er ofte mer intuitive enn voksne og vil lett kunne føle det.
I denne tiden er det også fint om du snakker med barnet om hunden, både om savnet som barnet opplever og de hyggelige opplevelsene de hadde sammen da hunden var frisk. Det er også viktig at du lar barnet få gråte. Det vil løse opp sorgen og bringe den lille videre. La barnet få sørge og oppleve savnet, ikke kjøp en ny hund. Det er hverken riktig for barnet eller den nye valpen.
Spør også om barnet har lyst til å tegne en tegning av hunden, og la den vesle fortelle om bildet den laget etterpå.
La barnet få beholde halsbåndet til hunden og la vannskålen og matskålen stå der de pleier, til barnet føler tiden er inne til å sette dem bort. Det vil gjøre overgangen lettere for barnet. Selv om tingene kan røre ved savnet av hunden, er de også gode og lyse minner etter den.
Om barnet ditt forteller deg at det snakker med hunden, så prøv å være åpen for at hunden har en vakker sjel som fortsatt er nær og passer på barnet.
