Et godt forhold avhenger mye av partene. Jo flere felles interesser man har, jo bedre vil man få det sammen. Like barn leker som oftest best. Om man er for ulike, kan det bli både strevsomt og vanskelig og ende opp med at man skiller lag.
Det er vel kjent at motsetninger tiltrekker hverandre. Det uheldige er bare at om forskjellene blir for store, har man ikke forutsetning til å forstå hverandre. Som i et forhold hvor den ene er følsom og den andre robust. Det vil for begge bli slitsomt over tid.
Kommunikasjonsmåten er også av betydning. Om den ene kommer fra en familie hvor man snakker med hverandre i en rolig tone, og den andre fra en familie hvor man hever stemmen når man er uenige, kan ulikhetene bli store. Den som har vokst opp i en rolig atmosfære, kan bli både utrygg og redd når den andre blir sint for små bagateller. Mens den andre blir urolig ved ikke å få noen respons tilbake.
I et forhold er det ofte en som dominerer og en annen som innretter seg. Om du ser deg rundt, vil du oppdage det. Begge ser ut til å ha innfunnet sin plass. Med det er ikke riktig at en bestemmer når den andre må gi slipp på egne ønsker og behov.
Når det gjelder forhold er det også en fordel at man er på samme sted i livet. Om den ene ønsker seg barn og den andre ikke, passer ikke tid og sted. Heller ikke om den ene ønsker å reise Jorden Rundt, mens den andre trives best hjemme. Det er i det hele en rekke ting som skal til for å få et godt og varig forhold.
