I høst hadde han kontinuerlig diare i to uker der alt han spiste gikk rett igjennom uten at vi kunne gjøre noe for å stanse det. Ved begynnelsen av den tredje uken satt vi en dag og snakket i stuen. Far satt i sofaen og pratet og lo. Det var som det reneste mirakel. Ved siden av å være 20 kilo undervektig hadde kroppen hans vært uten mat og næring i over to uker, og han satt der og strålte som en sol, full av humør og glede. Hvor kom dette overskuddet fra og hvor fikk han næringen sin fra?
Overskuddet hans stemte ikke med den medisinske lærdommen jeg hadde fra tidligere, som formidlet at mennesker som er underernærte er slappe, trette og kraftløse. Det var ingen tvil om at han levde av mer enn mat, at han også ble næret av lys; gleden ved å være omgitt av mennesker og dyr i en lys og trivelig bolig, omgitt av natur. Og at han hadde en livskraft inni seg.
Jeg har tidligere vært åpen for at mennesker lever av mer enn mat, som av kjærlighet og lys; de gode energiene som både er i oss og som omgir oss.
Og nå fikk jeg se det med egne øyne.
