Den lille fuglenEn dag jeg var på tur sammen med en venn, så vi en skadet fugl. Synet var trist, hele stjerten til den lille var borte, og den hadde ingen mulighet til å leve videre. Så skadet som den var, følte vi begge at vi måtte hjelpe den fri. Men idet vi så ned på fuglen, tittet den opp på oss med to nydelige øyne. Blikket gikk rett til hjertene våre. Ingen av oss greide å ta livet av den. Det føltes ikke riktig på noe vis. Men så skadet som den var, kunne vi til slutt ikke annet enn å hjelpe den fri.
Rådyret
Et skadet rådyr lå alene i veikanten i et skogsområde. Det var blitt påkjørt av en bil som bare hadde kjørt videre. En av de neste bilistene som kom, stoppet og gikk bort til dyret. Rådyret var sterkt skadet og så på ham med store øyne. Hvor gjerne han skulle ha hjulpet det, fantes det ikke noen hjelp å gi. Det eneste han kunne gjøre var å hjelpe dyret fri fra smertene. Gjerningen han gjorde var god. Men fortsatt i dag, flere år senere, lurer han på om han gjorde det rette, fordi han aldri glemmer blikket til rådyret; de nydelige øynene som så på ham.
Katten
En død katt lå i veikanten en vinterdag. Den var blitt påkjørt av en bil. Ved siden av katten hadde et vennlig menneske lagt et ark hvor det stod:
Jeg har også rett til et liv.
Dyrene har vakre sjeler som vi ser inn i når vi møter blikkene deres. Fra Skaperens side er dyr like verdifulle som mennesker.
