Som ung har man så mange drømmer om alt det fine som venter en i årene som kommer. Min store drøm i livet var å bli mor til to små barn. Kjæresten min ønsket det samme. Han var så glad i meg og ville så gjerne at vi skulle gifte oss og få familie.Hvor fint alt lå til rette, gikk det ikke slik. Jeg bar på for mange ubearbeidede opplevelser fra barndommen. Erfaringer som førte til at jeg 18 år gammel fikk depresjoner og senere angst.
Det vakre livet med familie og barn ble omgjort til et liv i smerte, uten mulighet til å hindre det. Men mirakelet skjedde. Etter 15 år med smerte leget sinnet mitt seg, litt etter litt, og livet begynte igjen å få mening.
I dag har jeg det godt. Sorgen over ikke å bli mor vil alltid være i meg, men det finnes så mye annet å være takknemlig for - som et friskt sinn, kontakt med dyr, turer i naturen og mye, mye mer...
