En fin sommerkveld i juli sovnet far inn.
Jeg var veldig glad i far, og jeg har så mange gode og lyse minner fra ham at jeg vet at veien videre vil gå fint.
Jeg føler fortsatt at han er nær og at han er her som en lys og god varme. For meg har han bare forlatt kroppen sin, mens sjelen hans har gått over i en lys og vakker dimensjon hvor han har det godt. Noe som er fint å tenke på etter all smerten som han har vært igjennom det siste året.
Nå er han fri og nå har han det bare godt.
