Kveldsmat
Du kommer hjem fra en aftenstur med hunden din, sulten og tørst. Etter å ha drukket litt vann, smører du tre brødskiver på kjøkkenet. Maten tar du med deg inn og setter på stuebordet, før turen går tilbake til kjøkkenet for å hente drikke. Du ser frem til et rolig måltid i sofaen. Idet du går inn i stuen igjen blir du et øyeblikk stående stille. Brødskivene på tallerkenen er borte, mens hunden sitter fornøyd ved siden og slikker seg rundt snuten.
Det var de siste brødskive du hadde, og du er veldig sulten ...
Hvordan møter man en slik situasjon?
Med ro - og visshet om at man aldri mer setter mat i hundens høyde, da fristelsen blir for stor. Deretter går man sulten til sengs og drømmer om alle de vidunderlige måltidene man skal ha dagen etter.
Regnvær
Du har nylig kjøpt en hvit sofa. En dag du kommer inn i stuen ligger katten din og koser seg på den. Du skvetter til, ser umiddelbart hvor den kommer fra. Terrassedøren står åpen, ute regner det, gresset er vått og marken gjennombløt. Og katten har kommet inn fra ruskeværet og lagt seg på den nye hvite sofaen ... Tankene går fort gjennom hodet i en sådan stund, men varer ikke så lenge. Synet av katten mot det hvite møbelstoffet får hjertet til å mykne. Den er jo bare helt skjønn der den ligger.
I en slik situasjon kan man velge å se det gode i hendelsen; katten som så tillitsfull har kommet inn fra regnet og lagt seg i den myke sofaen. Eller man kan tenke på sofaen og flekkene som det har medført. Selv var jeg så heldig å se katten. Og det utrolige var, at da den etter en stund hoppet ned fra sofaen, var det ikke en flekk på stoffet. Mirakler skjer virkelig!
