En fin dag i vår da jeg var på tur i Nordmarka, kom det en liten rødrev ut av skogen foran meg. Jeg stanset og stod stille for ikke å skremme den. Reven var iferd med å gå over turveien og inn i skogen på den andre siden. Men idet den ser meg snur den seg og blir lenge stående og titte på meg; tillitsfull og rolig, nesten i glede over å se meg. Stunden var spesiell. Der jeg ofte møter rådyr og elg i naturen, er det sjelden jeg ser hare og rev. Og her stod det en nydelig rødrev noen meter foran meg og bare tittet og lurte på hvem jeg var. Etter en stund gikk den rolig over veien og ned i mosen og lyngen på den andre siden. Så tillitsfull som den var, var det nok en revunge som enda ikke hadde erfart at den måtte passe seg for mennesker.
Tenk så fint det ville ha vært om den alltid kunne oppleve livet slik; oppleve at menneskene var trygge og ville den vel.
